Slutten på min "danse karriere"

Siden jeg var 11 år gammel har dans vært en del av livet mitt. Jeg har danset fra 1-2 ganger i uken helt siden da, men nå kommer jeg til å slutte. Det er litt vemodig fordi jeg synes det er kjempe gøy å danse, men når treningstidene er sent om kvelden, og når jeg begynner å føle at det er et ork, er det ikke vits. 


Det er jo ikke som om det er verdens undergang å slutte fordi jeg har ikke talent, og jeg har heller aldri vært spessielt flink.  I år klarte jeg å kave meg opp på jazz 4 etter å danset i 6 år. Jeg har alltid danset fordi det er gøy og fordi det er god trening. Jeg skulle ønske at jeg ikke følte slik som jeg gjør fordi det er en kjempe artig måte å trene på, men jeg synes det høres lettere ut å kunne dra rett fra skolen på trening i stedet for å måtte vente til klokken blir halv ni om kvelden.


Hvorfor har jeg aldri funnet noen idrett som jeg kan være god i? Jeg har alltid likt dans, håndball og tennis, men jeg kommer aldri i verden til å bli god i noen av de idrettene. Tror jeg mangler et sportslig gen. Jaja.

Den beste delen med dansingen hos Pia's er jo den årlige forestillingen. Det er jo den som gjør det virkelig gøy å danse. En av de største grunnene til at jeg ikke vil slutte er jo nettopp dette.


Jeg må følge magefølelsen så da trekkes sceneteppet for (oj, så seriøst dette ble haha).